Mørkeredd Mørkeredd.. Hvorfor er man mørkeredd ? Kanskje ligger det noe i det å være mørkeredd. Det er faktisk en myte om det, og myter har alltid et lite snev av sannhet i seg, la oss reise mange år tilbake til den lille byen Horrowitz i Norge. 24. Juni 1950 Josef ligger i senga si og får et nattakyss av mamman sin, hun går ut av soverommet hans og slukket lyset. Josef trekker dynen sin over seg, sukker og lukker øynene. Josef er bare 9 og har et godt sovehjerte og sovner vanligvis ganske fort, men idag fikk han ikke sove.. Han ble liggendes og lytte , lytte på den tikkende veggklokken og greinene som pisker mot ruta i det ville uværet utendørs. Han hører en skrapelyd, en høy, skjærende lyd mot metall, han spretter opp i senga og roper på mamma. Men mamma svarer ikke, døra går stille opp og Josef nærmest gråter av glede, men i døra står det ingen. Josef trer ned fra sengen og lister seg mot dørutgangen. :mamma ? Spør han lavt. Ingen svarer ,bare en lav skraping mot vinduene, Josef snur seg fort ! Ingen der.. Han spurter ned mot stueværelset der mamma og pappa bruker å være.. Det var ingen der, Josef sank sammen på gulvet å begynte å gråte, kalde skarpe negler klorte hodebunnen hans på en mild måte, han tittet opp og så rett inn i ansiktet til noe helt horribelt og grusomt, røde glødene øyne med svarte poser under øynene. Munnen var fullt av spisse små tenner som satt hulter i bulter i kjeven hans. Skikkelsen lente seg framover og beit Josef i nakken, dro han etter seg mens blodet rant som en liten elv nedover gulvet, det blandet seg med lodotter og annet møkk, som ettehvert gjorde vesken svart og tjukk og stinkende. Josef, skrek ikke, maste ikke , hadde ikke vondt, han bare hang der i gapet til skikkelsen. Det siste Josef gjorde var å be en bønn, plutselig forsvant monsteret og Josef. Ingenting var igjen, unntatt en liten energi som vokste og vokste seg stor og kraftig, det var en Orb av Frykt. MØRKEREDD... ( Energien eksploderte som et fyrverkeri og spredde seg verden rundt i sinnet til små barn som lå og sov)
